Bakgrunn
Jeg er født i London. Så flyttet jeg til en by som heter Glastonbury da jeg var 3 år. Bodde der frem til jeg var 9 år og flytta da til Norge. Til slutt flyttet vi til Oslo, og bodde i det området frem til 2020, da jeg flytta til Hamar. Fra utdanningen min så har jeg fagbrev som CNC-maskinoperatør. Jeg trivdes ikke så mye med det egentlig, så derfor så har jeg ikke jobbet med det på noen år. Jeg har jobba i hvert fall som CNC-maskinoperatør i 5 år til sammen medregnet lærlingperioden min, tror jeg. Så har jeg jobbet litt med mekanikerarbeid etter det. Så det er det jeg har av konkret arbeidserfaring da.
Fra bruker til arbeidspraksis
I 2020 da jeg flytta til Hamar, så slet jeg mye med depresjon og angst og slike ting. Grunnen til at jeg flyttet til Hamar var at daværende samboer kom inn på skolen her, så jeg så på det som en unnskyldning for å kunne komme meg bort fra jobben som jeg ikke trivdes på. Så jeg kom til Hamar uten noen ny jobb linet opp. Jeg prøvde Mjøsanker for å finne arbeidet via det og fant en jobb, men så trivdes ikke der heller. Så gikk jeg gjennom noen utredningsprosesser og fant ut at jeg har, det som på den tiden ble kalt aspergers syndrom, men som nå er kjent som autisme. Jeg lærte mye om at mye av utfordringene jeg hadde var ikke nødvendigvis spesifikke arbeidsplassen, men var heller ting som jeg generelt slet med. Etter det slutta jeg å jobbe med arbeidstiltaket gjennom Mjøsanker. Siden da har jeg liksom bare vært hjemme omtrent. I løpet av våren 2022, så begynte jeg å tenke på at jeg drev og spilte bass en gang iblant, det var en hobby jeg hadde på siden. Så da tenkte jeg at nå har jeg så mye tid at jeg kunne egentlig bare begynne å spille mer. Jeg drev og så etter folk å spille sammen med, og da var det en jeg kjente som tipset meg om å høre med Sagatun på grunn av musikkverkstedet. Da sendte jeg en mail til Sagatun og fikk svar, men så feiget jeg ut og turte ikke å svare og bare glemte det bort det egentlig. Mot slutten av sommeren, så endte jeg opp med en innleggelse på åpnet avdeling som det kalles. Jeg var der en uke og da jeg kom ut derfra, så følte jeg at jeg hadde kommet meg litt mer på beina igjen. Da tenkte jeg at det hadde vært kult å faktisk prøve Sagatun. Så da tok jeg kontakt igjen og sendte en mail og lurte på om jeg kunne komme på besøk. Da ble jeg vist rundt i huset og fikk til med å prøve å spille med musikkverkstedet. Jeg ble godt tatt imot der av Jon og fikk prøve å spille bass med dem, og fant ut at det her var jo veldig trivelig. Så siden da har jeg vært her stort sett hvert eneste musikkverksted.
Etter hvert begynte å føle meg klar for å prøve arbeidslivet igjen. Jeg fikk en jobbspesialist som driver med å prøve å finne hva slags arbeid jeg passer til. Jeg vil si at jeg ikke var spesielt optimistisk. Det første møte jeg hadde, så var han veldig tydelig på at det var viktig for han at jeg virkelig ville dette. Mens jeg var sånn, jeg vet egentlig ikke om jeg ville dette. Jeg følte at det var mer fordi jeg måtte, men etter hvert så begynte jeg å tenke sånn at Sagatun har jo tilbud om arbeidspraksis i forskjellige fagområder, og da tenkte jeg kunne foreslå det. Så da har jeg endt opp med arbeidstrening her da. For her er et sted jeg føler meg litt trygg. Det er forskjell fra andre arbeidsplasser som jeg har hatt, hvor det er litt sånn at du må si hva du sliter med, men allikevel så er det sånn «det er leit å høre», men de har likevel ikke forståelse for det. Mens her på Sagatun så trenger man ikke engang å si «jeg sliter med dette eller dette», og man blir heller ikke spurt når man kommer hit, men det er bare en forståelse for det da. Det var jo mye sånne ting som gjorde at det kunne vært greit for meg å ha arbeidstrening her, og spesielt med musikken. Det er jo det er jeg har som særinteresse som man kaller det, så det var jo perfect match sånn sett.
En sånn ting som jeg har opplevd som frustrerende med den kasteball-perioden er jo hver gang jeg på en måte har vært på Mjøsanker for eksempel, så blir jeg beskrevet som veldig ressurssterk. Jeg føler det er sånn at folk ser ikke hva jeg sliter med, de ser bare hva jeg kan brukes til. Jeg følte at det har vært mer fokus på hva jeg kan brukes til, nesten som er verktøy. Som en drill som ligger verktøykoffert som bare tas fram når den trengs til et eller annet. Selv om jeg kanskje har fått til å drive med mekanikerarbeid, så har jeg ikke trivdes med det. Mens her på Sagatun så har det har ikke vært noe sånn. Her har jeg heller fått kjenne på at man får en arena der man kan bruke ressursene sine på den måten man vil, og hvis ikke man vil så er ikke det noe problem heller. Her får jeg drevet på med ting som jeg synes er gøy da.
Mye av det jeg jobber med her er å hjelpe til på musikkverkstedet, både her på Sagatun, på Stange og på Blårud. Når vi jammer på torsdager, så stiller jeg opp som husbassist da. Formålet med det sånn papiret er å prøve ut å være i arbeid igjen, for det er jo sånn på papiret så har jeg ikke vært i en vanlig arbeidssituasjon siden 2020. For min del så er det det å utforske noe annet enn det jeg har utdanningen innen. Så det er mye spilling av musikk da, som jeg synes er veldig allright.
Hobby
Jeg kan også spille litt dataspill på PC. Før så drev jeg en del med å mekke på bil. Jeg hadde det som hovedhobby før, men det har vært en lengre pause fra det nå. Nå er det mer sånn hvis det er noe som må fikses på bilen, så er det mer ork. Min hovedgreie er jo musikken. Jeg begynte med å spille bass når jeg var 11 år. Jeg husker jeg var på besøk i England hos besteforeldrene mine og stebestemoren min spilte bass. Så hun hadde bassen stående fremme og da prøvde jeg den. Så koblet hun den opp for meg, og da husker jeg at hun spilte noen house musikk, liksom partymusikk, hvor jeg da bare satt og spilte med åpne strenger. Jeg husker bestemoren min kom med forslag om hvor jeg skulle trykke på halsen, og jeg var sånn «nei, jeg er fornøyd med den ene lyden jeg lager», fordi den synes jeg var kul. Etter det ønsket jeg meg en bass til jul, og da fikk jeg en bass til jul. På den tiden spilte bass sånn en gang iblant. Det er ikke før sommeren i fjor at det virkelig har vært noe jeg har fokusert på. Det er noe jeg har plukket opp iblant og spilt på. Jeg har spilt diverse instrumenter opp igjennom da. Jeg har spilt saksofon på et tidspunkt. Så musikken har vært på gang siden jeg var ganske ung. Jeg har vokste opp med en mor som spilte gitar og sang. Faren min gjorde vel også det. Så jeg har vokst opp med at det har vært musikk i familien. Innenfor musikksjangere som jeg synes er interessant for tiden er funk, og litt sånn jazz og fusion, og progrock. Sjangere som enten har mye energi, eller musikk som har komplekse rytmer og harmonier. Artister som jeg har hørt på en del i det siste er Pat Metheny og Jean-Luc Ponty. Litt sånn 70-80-talls fusion, det synes jeg er moro.
Råd til andre
Hvis jeg skulle gitt meg selv råd da jeg var yngre, så ville jeg sagt at jeg skulle fokusert på musikken istedenfor å velge noe «fornuftig». Fordi jeg tenkte jo på musikk som utdanning da jeg var yngre, men tenkte nei, jeg skal heller være fornuftig og gå for noe hvor man får en jobb og hvor man kan tjene brukbart med penger. Jeg tenkte at jeg er lur og voksen, men nå angrer jeg på det. Jeg ser på lillebroren min som går musikklinja, og jeg skulle ønske jeg var smart sånn som han og at jeg valgte å gå for musikk. Kort oppsummert så vil jeg si at det rådet mitt er, gjør det som gir deg glede og ikke gjør det som bare virker fornuftig. Hvis det som virker fornuftig også er det som gir deg glede, så er det selvfølgelig knall. Det kan likevel være det som ikke virker «fornuftig», kan likevel være fornuftig hvis det vil gi deg livsglede.
Takk for intervjuet!
Skrevet av Stine Kristinsdatter
Foto: Håvard Flaatten
For å lese mer om Sagatun Recovery gå inn på sagatun.no
Comments